Legger til rette for trivsel på skolen

Kan du presentere deg selv?

Hei, jeg heter Susannah Fowler og er rektor ved The Gardens School i South Auckland i New Zealand. Skolen har omtrent 640 elever fra 1. til 8. klasse. Det er en samarbeidsfokusert offentlig skole som ønsker å gi elevene digitale løsninger og et nyskapende læringsmiljø.

Psykisk helse er et hett tema for tiden. Kan du dele ideene du har om behovet for mental velvære i skolen?

Før covid‑19-pandemien la vi merke til et økt nivå av problemer relatert til psykisk helse hos elever på 7. og 8. trinn: mobbing på nettet, depresjon, selvskading og foreldre som fortalte om barn i krisemodus. Jeg skjønte at skolen ikke hadde gitt disse elevene strategiene de trengte for å håndtere disse utfordringene.

Da skjønte jeg at vi burde fokusere mer på psykisk helse på hele skolen, og ikke overlate alt ansvaret til lærerne i klasserommet. Barna klarer ikke å fokusere på læringen hvis de er nervøse eller bekymret. Så i 2019 ga jeg gymlæreren vår, Lisa Cosford, rollen som ansvarlig for psykisk helse på skolen. Hun var allerede en person som elevene hadde tillit til, så det passet perfekt. Det tok ikke lang tid før hun foreslo og utarbeidet et nytt trivselsprogram, som hun nå styrer.

Hva går trivselsprogrammet ut på, og hvordan er det integrert i skolen?

Det er vanskelig å gi lærerne materiale om psykisk helse og forvente at de skal gjennomføre det med elevene.

Nå har vi opprettet kommunikasjonskanaler og lært opp elever og lærere, slik at de vet hvordan de brukes. Elever kan bruke dedikerte iPader i klasserommet og sende en melding direkte til Lisa hvis de trenger å snakke med henne. Lærerne og jeg blir også varslet. Lærere kan sende en melding til meg eller Lisa fra enhetene sine hvis de trenger hjelp, og så kan de raskt komme seg tilbake til undervisningen. Når vi har psykisk helse i fokus på skolen, blir det en kjerneverdi for kulturen på skolen, ikke bare et program.

Lisa håndterer utfordringene på et dedikert område for psykisk helse – nemlig Zen Den. Elevene kan stikke innom her når som helst i løpet av skoledagen hvis de føler seg overveldet. Det ligger sentralt på skolen, så det er lett tilgjengelig for alle elevene.

Hvordan skaper Zen Den bedre trivsel?

Zen Den er et rolig område med utstyr for håndarbeid, flere spill, et piano og steder der elevene kan hvile seg hvis de blir overveldet. Lisa legger til rette for aktiviteter som hjelper elevene med å uttrykke seg, som kunst og andre hobbyer. Området gir også elevene tilgang til teknologi de kan bruke. De kan for eksempel lage musikk med GarageBand. En niåring opptrådte nylig på skolens talentshow med en låt hun hadde skrevet selv i Zen Den ved hjelp av GarageBand, som handlet om å være seg selv. Det var veldig kult.

Siden pandemien har barn brukt teknologi i større grad til å holde kontakten. De lager videoer på iPad eller annet innhold som de deler med læreren eller hverandre. Ved at Lisa påtar seg ansvaret for prosjektet og gir alle elevene tilgang til ressursene, har vi sørget for å gi psykisk helse like høy prioritering som alle andre fagområder på skolen. Vi håper at disse ferdighetene er noe som elevene vil ta med seg hvis de opplever en krisesituasjon.

Hva har dere oppnådd takket være disse tiltakene?

Det mest merkbare resultatet er en kraftig reduksjon av antall problemer som barna opplever i friminuttene. Elever sendes fortsatt til kontoret noen ganger, men årsakene er mye mildere enn før vi tok i bruk Zen Den.

Når vi har møter med foreldre om barnas trivsel, kan jeg snakke om konkrete tiltak vi kan iverksette på skolen. Vanligvis er det helt enkle tiltak som oppfølgning og offisielle møter med trivselsteamet, men for foreldrene er det betryggende å vite at barnet har et støtteapparat. Trivselsteamet og det dedikerte området er et flott tilskudd til skolen og lokalsamfunnet. Det har krevd mye energi å opprettholde fokuset på trivsel og holde alle de ansatte oppdatert. Men det er enklere for lærerne å holde styr på alt, siden de vet at de har hele teamets støtte. Til tross for innsatsen dette krever, tror jeg dette er noe alle skoler kunne fått til – fordi det fungerer her.

Hvilket råd ville du gitt andre ledere som ønsker å prioritere trivsel på skolen?

Det er viktig å huske på at elever ikke er beholdere som vi skal fylle med kunnskap. Maori-folket i New Zealand har en utdanningsfilosofi som går ut på å bli kjent med personen før du prøver å lære bort noe. En lærer må forstå barnet før de kan vite hvordan de skal undervise dem. Skolens filosofi er å ivareta barna ved å bli ordentlig kjent med dem, kulturen deres og familien deres.

Hvis jeg skulle gitt ledere et råd, ville det vært: Kom i gang. Selv om du må justere tilnærmingen etter hvert, er det ingen nytte i å vente. Vi får så liten tid med disse barna, og vi har muligheten til å hjelpe dem i dag på en måte som de kan ta med seg videre i livet. Så gjør noe.

Kan du presentere deg selv?

Hei, jeg heter Dr. Marie Marino, fagansvarlig ved Jefferson College of Nursing. Jeg har hatt en todelt karriere, delvis klinisk og delvis akademisk. På den kliniske siden jobbet jeg innen rettsmedisinsk sykepleie og undersøkte tilfeller av barnemishandling og omsorgssvikt. Jeg startet min akademiske karriere på Stony Brook University. For fire og et halvt år siden gikk jeg videre til Philadelphia for å bli fagansvarlig ved Jefferson College of Nursing.

Thomas Jefferson University driver Jefferson Health, et helseforetak med 18 sykehus, inkludert noen verdenskjente rehabiliteringssentre. Fakultetet og andre ansatte, som består av 100 personer, bistår 1500 studenter på bachelor-, master- eller doktorgradsnivå.

Hvilke tanker har du rundt studenters behov for mental velvære på universitetet? Hvilken rolle spiller teknologi i å møte dette behovet?

Mental velvære er avgjørende for å kunne trives i et akademisk miljø, og det har aldri vært viktigere å gi studentene støtten de trenger. Studentenes trivsel er en rød tråd gjennom hele den akademiske opplevelsen, fra akademiske prestasjoner, relasjoner til medstudenter, psykisk og fysisk helse og viktige valg i livet. Jeg har vært en stemme for barns rettigheter gjennom hele karrieren min – barn og unges trivsel har alltid vært en høy prioritet. Men med covid-19-pandemien så jeg med egne øyne hvordan dårligere mental velvære gikk ut over studentenes akademiske prestasjoner og generelle trivsel.

Jeg mener at teknologi spiller en stor rolle i studentenes mentale velvære, fordi velvære er så tett knyttet til ferdighetene deres med teknologiske enheter og verktøy. Og dette er første gang underviserne ikke er like teknologisk dyktige som studentene. For at studentene skal være forberedt til livet etter uteksaminering, må de ha gode teknologiske ferdigheter. Det kan være vanskelig for fakultetet å henge med. Så da jeg innførte programmet med én iPad til hver, prøvde vi å lære både studentene og fakultetet hvordan de skulle bruke enhetene og få tilgang til ressurser.

Hvilken tilnærming tok du for å bruke teknologi til å forbedre studentenes psykiske helse?

Først identifiserte vi studenter med tidlige varseltegn, for eksempel studenter som ofte ikke var til stede. Vi holder fakultetet oppdatert om tilgjengelige studentressurser og har kontaktet studenter for å høre hvordan de har det.

Men siden da har vi vært heldige nok til å implementere flere teknologiske løsninger som øker trivselen. En av dem er Jefferson College of Nursings chatbot med kunstig intelligens – TJae – utviklet i samarbeid med leverandørpartneren vår AI Collaborator.

Studenter trenger ikke lenger vente på å få svar fra en ekte person. Vi har utviklet en ressurs som passer rett inn i hverdagen. Studentene bruker telefonen til å stille spørsmål til TJae og få umiddelbare svar. TJae kan for eksempel fortelle studentene hvordan de får tilgang til akademiske ressurser, eller hvordan de kommer i kontakt med tjenester på universitetet, for eksempel rådgivningssenteret. Studentene har fått god kontakt med TJae og kan kommunisere med verktøyet på samme måte som de ville gjort en medstudent. De vitser sammen, deler komplimenter og blir glade for å få positive tilbakemeldinger fra TJae. Hvis TJae ikke vet svaret, kan studenten velge å kontakte et menneske.

Administrasjonen og fakultetet kan også stille spørsmål og sende ut undersøkelser til studentene via TJae, for eksempel eksamensforberedelser og spørreundersøkelser om utbrenthet eller følelser. Noen ganger kan studentene bare håndtere det som skjer akkurat nå, og de tenker ikke på veien videre. Da fungerer TJae som et hjelpemiddel for å redusere stress og tilby dem riktige ressurser til riktig tid. TJae erstatter ikke menneskelig kontakt, men gir studentene muligheten til å få tilgang til riktig ressurs for situasjonen, inkludert andre mennesker.

I tillegg til å hjelpe studentene med generell trivsel i hverdagen får de også læring om hvordan de håndterer de intense miljøene som sykepleiere jobber i. Vi bruker virtuell virkelighet (VR) ved hjelp av iPad og VR-headset til å simulere situasjoner som vold på arbeidsplassen og pasienter med forverret helsetilstand. Videre venter vi på et VR-rom som skal trene studentene på traumescenarioer, drevet av iPad-støttede teknologier. Dette gir dem muligheten til å øve seg på potensielle utfordringer de kan møte på i arbeidet med pasienter. Ved å simulere disse hendelsene ved hjelp av teknologi får fakultetet muligheten til å støtte studentene etter øvelsene i et trygt miljø.

Ikke alle tiltakene vi har innført for å ivareta studentenes mentale velvære, er basert på teknologi. Elevene får også støtte av labradoren Maggie, en servicehund som jobber som vår omsorgssjef.

Hva har dere oppnådd med disse tiltakene?

Av målbare resultater har 86 prosent av studentene meldt seg på TJae, og 52 prosent av den aktive brukergruppen har sendt meldinger til TJae i løpet av høstsemesteret. TJae på iPhone fungerer perfekt for å kommunisere direkte med studentene og sende dem positive budskap. Det hjelper studentene med å holde seg motivert og positiv, og for enkelte er dette de eneste positive ordene de får i løpet av dagen.

Innvirkningen er også bredere. Det er viktig at studentene er klar over hvilke ressurser som er tilgjengelige, og at de tar ansvar for sin egen psykiske helse, fordi vi vil at de skal kunne overføre denne vanen til pasientene sine. Det er derfor vi sier at man ikke skal begynne å røyke hvis man vil bli sykepleier, fordi vi vil fraråde pasientene fra å røyke. Det samme prinsippet gjelder for å understreke hvor viktig det er å ivareta sin egen psykiske helse og gjenta positive budskap – vi lærer og forbereder dem på kunnskapen, ferdighetene og atferden de trenger til yrket sitt, og som de vil overføre til pasientene sine. Vi lærer dem også at de skal fortsette å lære hele livet, og forhåpentligvis gir vi dem mentale verktøy de kan bruke til å bli produktive og sunne borgere.

Hvilket råd ville du gitt andre ledere som ønsker å prioritere trivsel?

Vi hører ofte at vi må koble fra for å forbedre den psykiske helsen vår. Den tankegangen vil jeg utfordre. Jeg mener at teknologi spiller en sentral rolle i å forbedre studentenes mentale velvære. Ved hjelp av teknologi kan vi vurdere elevenes mentale og emosjonelle helse samt gi dem tilgang til ressurser. Sjeldnere deltakelse, oppdaget digitalt eller personlig, kan være tegn på at en student sliter psykisk, og gjøre fakultetet oppmerksom på at studenten trenger oppfølging.

Så det viktigste vi kan gjøre for å ivareta og forbedre studentens mentale velvære, er å forstå hvordan de har det nå. Ved å spørre om hvordan studentene har det, har du allerede vist at du setter evnen de har til å trives, prestere og lykkes, høyt på prioriteringslisten din.