Med fokus på bærekraft

Kan dere presentere dere?

Robin:
Jeg heter Robin Yeats, og jeg er skoleleder for Greenside Primary School. Vi er en offentlig grunnskole i Shepherd's Bush i sentrum av London. Vi har 228 elever, og de kommer fra mange kulturer. Nesten halvparten av dem har engelsk som andrespråk. James Tilden og jeg leder arbeidet med å integrere Apple-teknologi i undervisningen.

James:
Hei, jeg heter James Tilden, og jeg er lærer for fjerde klasse ved Greenside. Jeg har jobbet her siden januar i 2019, og for to år siden ble jeg IKT-ansvarlig (informasjon, kommunikasjon og teknologi). Siden alle elevene ved Greenside har sin egen iPad, innebærer rollen ikke bare enhetsadministrasjon, men også å integrere teknologi i pensumet, og å hjelpe lærere som ikke er like kjent med teknologien, med å finne nye og kreative måter å bruke iPad i undervisningen på.

Hvorfor er bærekraft viktig på skolen?

Robin:
Hos Greenside mener vi at noen av de viktigste oppgavene våre er å gjøre elevene klare for den virkelige verden og å sørge for at de blir gode innbyggere og ledere i fremtiden. Å gjøre elevene klare for den virkelige verden innebærer at de klarer å gjøre seg opp meninger, at de vet hvordan de kan utgjøre en positiv forskjell i verden, og at de har den kunnskapen og selvtilliten som trengs for at de faktisk skal gjøre det. Det er disse elevene som skal arve planeten vår, og derfor må vi lære dem hvordan de skal ta vare på både den og seg selv. Mye av bærekraftarbeidet handler om å motivere elevene, slik at de kan utgjøre en positiv forskjell – selv i liten skala. Små, marginale forbedringer kan utgjøre en enorm forskjell.

Mottoet vårt er at alt er læring, og at læring er alt. Vi er lidenskapelig opptatt av teknologi, og vi integrerer det i alt vi gjør. Derfor får alle elevene sin egen iPad fra første til sjette klasse. Det er ingen grunn til hvorfor vi ikke kan integrere bærekraft i alt vi gjør hos Greenside også. Faktisk oppstod vårt første bærekrafttiltak som et resultat av at vi bestemte oss for å drive vårt eget kjøkken. Kvaliteten på maten fra den lokale leverandøren var ikke mye å skryte av, og siden vi ikke ville godtatt en dårlig mattetime eller engelsktime, så vi ingen grunn til å godta en dårlig lunsj heller. Vi bestemte oss for å ta over driften av kjøkkenet selv, og vi kjøpte inn ferske grønnsaker som ble dyrket i Storbritannia.

Det gjorde det enklere å integrere bærekraft i pensumet. Vi måtte bare tenke litt mer, og vi måtte virkelig ville det. Da vi begynte å idémyldre, så vi for eksempel på pensumet og spurte oss selv hvordan vi kunne inkludere bærekraft i det. Det finnes ikke noe perfekt tidspunkt for å integrere nye ting i pensumet, men vi bestemte oss for å begynne med å inkludere bærekraft i geografipensumet for hvert klassetrinn, med fokus på forbruk av mat og moteartikler. Vi valgte ut noen av de viktigste råvarene, som ris og mais, og vi fokuserte på forskjellige steder rundt om i verden der de dyrkes. På den måten kunne vi dekke temaer fra det nasjonale geografipensumet, som klimasoner og bruk av areal, men samtidig hadde vi fokus på bærekraft ved å spørre elevene hvordan og hvorfor disse råvarene dyrkes. Og om det finnes bedre måter å dyrke dem på. Vi satte ikke av ekstra tid for å undervise i bærekraft. I stedet integrerte vi det som en del av geografiundervisningen.

Når lærerne deltar i planleggingen hvert semester, må de svare på et obligatorisk spørsmål: Hvordan integrerer du bærekraft i planleggingen? Når bærekraft er obligatorisk for alle lærerne, blir temaet også gradvis integrert. Nå har vi kommet til et punkt der vi ikke trenger å be lærerne om å gjøre det. I stedet ber lærerne ledelsen om tillatelse til å ha større fokus på bærekraft når de underviser i for eksempel klimaendringer. Det er en holdningsendring.

James:
Jeg vil legge til at en av grunnene til at vi har lykkes så godt med bærekrafttiltakene våre, er måten vi bruker skolens område på. Hos Greenside har vi mye undervisning utendørs, og en stor del av den handler om at elevene og mennesker fra lokalsamfunnet steller skolehagen. Når det er tid for innhøsting, får de muligheten til å høste grønnsakene som har vokst hele sommeren, og deretter tar de dem med til kjøkkenet for å lage lunsj av dem.

Det gir elevene en forståelse for at undervisning ikke bare handler om å ha oversikt over timeplanen. Utdanningen deres er å være ute i den virkelige verden. Det handler om å tenke utenfor skolens vegger og la elevene ta eierskap og få forståelse for hvor viktig utdanningen faktisk er, og at de ikke alltid vil kunne be lærerne om hjelp.

Hvordan har teknologi bidratt til å forbedre bærekraftprosjektene deres?

Robin:
Vi ønsker at skolen skal være innovativ og ligge i forkant når det gjelder pedagogikk. Vi tar gjerne risikoer og prøver nye ting, og mye av det har alltid vært drevet av teknologi. Når det gjelder bruk av Apple-teknologi på skolen, tenker vi alltid gjennom hvordan vi på best mulig måte kan få elevene til å være kreative og samarbeide. Vi vet at fremtiden deres kommer til å være full av teknologi, og hvis vi ikke integrerer teknologi i deres verden, vil vi heller ikke klare å gjøre dem klare for den virkelige verden.

Skolens Soil Project er én av måtene vi integrerer teknologi i undervisningen på. Vi samarbeider med en bonde i Cornwall, som har enorme jorder. Elevene forstår at når vi planlegger hvordan vi skal klare å dyrke så gode grønnsaker som mulig i skolehagen vår, så gjør bonden det samme med utgangspunkt i sine egne jorder og avlinger. Vi snakket med ham via FaceTime på iPad fra skolehagen mens han var ute på jordene sine i Cornwall, og elevene stilte ham spørsmål om pH-nivåene i jorden hans. Hver klasse gjennomførte fem eller seks forskjellige prøver av jorden for å analysere arbeidet vårt på en vitenskapelig måte. Vi brukte AirPlay på iPad mens vi gjennomførte testene i hagen, slik at resten av klassen kunne se hva vi gjorde i sanntid. Elevene registrerer dataene i samarbeidsdokumenter, for eksempel i regneark i Numbers eller Google Dokumenter, slik at de kan lage diagrammer for å analysere hvordan jordens kvalitet forbedres. Hensikten var å gi elevene erfaring fra reelle vitenskapelige undersøkelser basert på bærekraftige fremgangsmåter, men vi ville også ha et fysisk formål med det. De dyrker grønnsakene som de spiser til lunsj. Å se hvordan bonden jobber og deretter knytte det til hva som skal til for at de skal få mat på tallerkenen, førte til at elevene innså at dette prosjektet ikke bare handler om oss som er i klasserommet. Det er faktisk noe som skjer i hele verden. Det gjør det mer levende for dem.

Teknologien vi har til rådighet, gjør at vi også kan påvirke skolens forbruk. Vi spurte oss selv hvordan vi kunne bruke iPad og Apple TV i klasserommet for å redusere papirbruken. Én av måtene vi gjør dette på, er når vi gjennomfører vår ukentlige matteprøve, som vi tidligere pleide å skrive ut på papir. Nå sender vi prøvene til elevenes iPad eller viser dem på skjermen ved hjelp av Apple TV, og da slipper vi å bruke 228 papirark hver uke. Vi gjør også andre lignende ting fire til fem ganger i uken. Vi registrerer forbruket av energi, vann og papir, slik at lærerne og elevene kan følge med på det. Det er positivt for både økonomien og miljøet.

James:
Vi bruker først og fremst Apple-teknologi som et verktøy i undervisningen. Det blir til et pedagogisk verktøy som er lærernes førstevalg, og det gjør at de kan jobbe mer effektivt og virkningsfullt enn på papir. Et godt eksempel på dette er et prosjekt der elevene presenterte bærekraft ved hjelp av kollasjer. De brukte en app til å lage kollasjene, og resultatet var flere virkelig flotte kunstverk som vi faktisk har hengt opp på skolen. Alternativet hadde vært å la elevene rive ut biter fra magasiner. Men det var mye mer effektivt – og ikke minst mye bedre for miljøet – å presentere bærekraft ved hjelp av iPad.

Fortell oss om skolens podkast.

James:
Podkasten heter Radio Greenside, og den er tilgjengelig på Apple Podcasts. Det er den offisielle podkastkanalen vår, og der publiserer vi forskjellige programmer. Vi har en spesialepisode fra november 2021, som heter COP26 Special Report. Hele skolen lærte om COP26 og hvor viktig det er at myndigheter fra hele verden samarbeider for å løse klimaendringene. I forbindelse med den episoden inviterte jeg noen elever til å lære hvordan de kunne bli podkastverter. I april 2022 publiserte vi episoden Sustainability of Food and Fashion i forbindelse med geografiundervisningen som Robin nevnte tidligere. I forbindelse med den geografiundervisningen skrev alle fra første til sjette klasse en refleksjon i form av et podkastmanus, ved slutten av hver uke. Jeg valgte ut noen elever og hjalp dem med å redigere manuset og øve mot slutten av det semesteret. Vi tok opp podkasten på vårt eget utstyr, og vi redigerte den i GarageBand på MacBook Air. Med andre ord brukte vi teknologi til å lage en podkast, som er en veldig god multimedierapport basert på det elevene hadde lært. Siden den ble publisert på Apple Podcasts, får elevene en global plattform for å vise frem det de har lært, og det gjør dem også tryggere på å dele det de har lært og deres forståelse av verden.

Flesteparten av episodene på kanalen er skolens månedlige nyhetsbrev, som jeg kaller Radio Newsletters. Vi har forkortet nyhetsbrevet i PDF-format, og i stedet snakker elevene om flere av temaene i podkastversjonen. Det gjør at elevene kan dele det de har lært med resten av Greenside. På den måten føler elevene eierskap, og det bidrar også til å redusere arbeidsmengden for administratorene.

Hvilke resultater og tilbakemeldinger har dere fått fra podkastene og andre bærekrafttiltak?

Robin:
Vi prøver å vise elevene at det er mulig å påvirke verden selv fra lille Greenside Primary School. Hvis de kan gjøre det i liten skala her, vil valgene de tar når de senere skal ut i den store verden, ha enda større påvirkningskraft. En av favoritthistoriene mine om dette temaet handler om en sjetteklassing som kontaktet meg mens vi jobbet med prosjektet Sustainability of Food and Fashion. Hun fortalte at hun og moren hadde vært på shopping, og at moren hennes var i ferd med å kjøpe klær som var laget av syntetiske stoffer. Hun sa: «Jeg ga moren min beskjed om at hun ikke skulle kjøpe noe som helst før hun hadde hørt den nyeste episoden av Radio Greenside, som jeg er med i – for den episoden hadde hun tydeligvis ikke hørt».

James:
Det er et godt eksempel på hvordan vi vil at elevene skal føle at de ikke bare er elever, men at de er verdensinnbyggere. I podkasten blir stemmene deres hørt over hele verden. Og det mener jeg helt bokstavelig, for ifølge statistikken har vi lyttere over hele verden. Når elevene får muligheten til å skrive for publikum utenfor klasserommet, får de nye ferdigheter og en bredere plattform til å dele meningene sine om de reelle utfordringene knyttet til bærekraft, for eksempel i episoden vår om COP26. Med teknologi som iPad, kan de se nærmere på forskjellige ting i verden, og podkasten gjør det enklere for dem å dele det de har lært. Målet vårt har vært at elevene skal spørre om de kan få lage sin egen podkast. Og det har vi oppnådd. Noen elever som var ekstra opptatt av å lese, meldte seg frivillig til å lage det nye programmet Greenside Bookworm Show.

Og foreldrene elsker det. En stor fordel med Radio Newsletter er at det av og til kan være enklere å forstå lyd for foreldre som ikke har engelsk som morsmål. For to dager siden møtte jeg en forelder på lærer­værelset. Hun jobber her, og hun fortalte meg at andre i foreldrechatten hadde sagt at de satte stor pris på den nyeste episoden av Radio Greenside, og at de ville høre mer. Jeg har delt dette arbeidet under konferanser, og nå er jeg i dialog med flere skoler i Nord-London for å hjelpe dem med å bruke podkast som verktøy.

Robin:
Apropos mat og bærekraft så bruker vi alle de lokale matvarene vi kjøper samt alt vi dyrker selv i hagen, til å lage skolelunsj eller den lunsjen vi lager på fredager og leverer til det lokale herberget. Alt annet komposteres og brukes i hagen. Vi har også prosjekter for lokalsamfunnene ved Greenside der vi baker brød i mikrobakeriet vårt på kjøkkenet ved hjelp av hvete som vi dyrker i hagen, eller mel som vi kjøper fra en økologisk leverandør som driver regenerativt landbruk. På fredager baker vi surdeigsbrød og kanelsnurrer på kjøkkenet, som vi selger til lokalsamfunnet basert på en modell der alle betaler det de har mulighet til. Alle har rett til mat av god kvalitet i stedet for det man kan kjøpe i butikken og som inneholder 17 ingredienser. Brødene våre inneholder bare mel, vann og gjær. Alle hos Greenside har bakt brød en eller annen gang. Til og med vaktmesteren har matet surdeigstarteren.

James:
Hvis du går rundt på skolen etter siste time på fredag, ser du elever som spiser surdeigsbrød – uten pålegg. Jeg tror de har lært seg å sette pris på kvalitetsmat.

Hvilke råd vil dere gi til ledere som ønsker å prioritere bærekraft på skolen?

Robin:
Gjør det obligatorisk. Når du skal kartlegge verdiene fra toppen, må du finne ut hva det er du virkelig vil at elevene skal lære. Hva er det du virkelig tror på? Deretter gjør du det obligatorisk og inkluderer det i alt. Ta også en titt på lokalsamfunnet, konteksten og området, slik at du kan finne ut hva som fungerer for deg. Vi valgte å fokusere på mat, men for at du skal lykkes, må utgangspunktet være noe som er relevant for både deg, for konteksten og for lokalsamfunnet. Og du må være konsekvent. Hvis du vil gjøre noe innen bærekraft og bare gjennomfører et ukesprosjekt, er det supert, men det vil ikke føre til varige endringer. Vi arbeider kontinuerlig for å skape en kultur der bærekraftspørsmål og bærekraft i praksis står i fokus for både lærerne og elevene. Vi sørger for at disse spørsmålene stilles hele tiden, slik at vi utdanner mennesker som kommer til å tenke på disse miljøspørsmålene hele tiden.

James:
Og når lærerne begynner å se det hver eneste dag, blir det umulig å ignorere. Hvis det begynner en ny lærer i morgen som ikke aner hvordan man kan undervise i bærekraft, kommer hun eller han til å bli overveldet over hvordan mennesker tenker på bærekraft, og hun eller han også vil raskt engasjere seg i det. For hos oss er det rett og slett hverdagen.

Robin:
Som James sier ser vi mange forskjellige måter å tenke bærekraftig på, og deretter sprer det seg langsomt både på og utenfor skolen når mennesker inspirerer hverandre.

Noe av det jeg alltid minner andre på når det gjelder Greenside, er at vi har drevet med dette i syv år. Så når folk ser at vi har en skolehage, en elevpodkast og matproduksjon uten svinn på vårt eget kjøkken, der vi også har et mikrobakeri, spør de hvordan de kan oppnå det samme. Men alle disse elementene er et resultat av ting som vi har bygd opp over syv år.

Så utgangspunktet må være at bærekraft er så viktig at det blir obligatorisk. Deretter må man tenke på elevene, lokalsamfunnet, skolen og teknologien som er tilgjengelig, eller som kan implementeres. Vi knyttet bærekraft sammen med mat, noe som er positivt, siden alle kan ta med seg litt av det hjem. På Greenside er dette den viktigste faktoren. Å skape et helhetlig læringsprogram som er basert på praktisk læring, og som støttes av teknologi, mat, natur og bærekraft. Alle disse elementene gjør det enklere for elevene å forstå at de små, daglige forbedringene er veldig viktige. Selv om man tenker at det er lite i den store sammenhengen, utgjør man virkelig en forskjell.

Kan du presentere deg?

Jeg heter Brad Bergsma, og jeg er ansvarlig for informasjonsteknologi ved Northwest Kansas Technical College i Goodland i Kansas. Vi tilbyr 18 tekniske studier, og mange av dem er nært knyttet til jordbruk, som er primærnæringen her. Det som er unikt hos oss, er at vi har en rådgivningskomite for hvert fag. Komiteene består av bransjepartnere, og det er disse komiteene som utformer mesteparten av pensumet. På den måte sikrer vi at elevene får den kunnskapen de trenger for å lykkes etter at de er ferdige på skolen.

Suksessfaktoren vår er at vi har små klasser og dyktige lærere, samt at alle elevene har tilgang til teknologi som iPad og datalaber med Macer. Vi tilbyr studier innen alt fra dieselteknologi til skytjenester og presisjonsjordbruk.

Studiet i presisjonsjordbruk er ekstra teknologifokusert, siden det handler om å lære og ta i bruk ny teknologi, for eksempel kartlegging ved hjelp av GPS, undersøkelser av jorden samt bruk av sensorer for å utarbeide effektive arbeidsmetoder. Vi prøver disse tingene på skolens egen gård for å finne ut hva som fungerer best for klimaet og plantene her. Vi sørger for at elevene blir godt utstyrt for den teknologiske utviklingen, slik at de kan lykkes i en bransje som er i stadig endring. Selv før de er ferdige med studiet implementerer de teknologiske løsninger i lokalsamfunnet. Løsningene er både mer økonomiske for bøndene og mer bærekraftige for regionen.

Fortell oss mer om studiet om presisjonsjordbruk. Hvordan henger bærekraft sammen med studiet og bransjen generelt?

I vår del av verden regner det lite og blåser mye. Det er et økende behov for å finne løsninger for å redusere bruken av vann, ugressmidler, plantevernmiddel og gjødsel. Den teknologiske utviklingen de siste tiårene har ført til mer effektiv bruk av ressurser, og vi startet studiet om presisjonsjordbruk fordi bransjepartnerne våre reagerte på de raske endringene i bransjen.

Bærekraft starter bokstavelig talt på grasrotnivå. Beklager det dårlige ordspillet. Alt handler om jordhelse, og vi må studere de små detaljene for å finne ut hvilken tilstand jordene egentlig er i. Vi har for eksempel muligheten til å kartlegge og så opptil 100 000 frø med en nøyaktighet på mindre enn én centimeter. Tidligere ble jordet bare sett som ett stort område med brun jord, men ved å kartlegge jorden kan det vise seg at jordet faktisk består av seks forskjellige jordarter. Deretter kan vi analysere jordhelsen og næringsinnholdet i de mindre delene og ta beslutninger basert på disse dataene. Det har vært en enorm teknologisk utvikling. For 20 år siden var traktorer nærmest glorifiserte sykler. I dag ser førerhuset i traktoren ut som cockpiten i et fly, og det kreves kompetanse for å kjøre den. Studiet vårt har som mål at elevene skal spørre seg hva de kan gjøre for å hjelpe jorden med å bli sunn nok til å kunne produsere i lang tid.

Til syvende og sist tenker produsentene på hvordan de kan drive gården sin slik at jorden og vannressursene i regionen kan gå i arv til de neste generasjonene. De fleste bønder har allerede planlagt at barna og barnebarna skal drive familiegården videre. Målet er å holde virksomheten og jorden i god stand, slik at de kan arves av fremtidige generasjoner.

Kan du si mer om hvordan teknologien har formet bransjen og hvordan studiet integrerer teknologi i læringen?

Et av hjelpemidlene jeg setter størst pris på i undervisningen, er et programmerbart innendørs plantelaboratorium på cirka 6 x 3 meter. Koding er viktig for alle for øyeblikket, og det er relativt enkelt å lære seg logikken for dette plantelaboratoriet. Kodingen lager kommandoer ved hjelp av blokker med enkel programmering. Vi kan utføre eksperimenter i mindre skala i hagen for å prøve ut faktorer som fuktighet i jorden og lysintensitet. Vi utfører eksperimenter og forsøker å finne svar på for eksempel hvilken type plante som vokser best i hvilken type jord, og hva som skjer hvis vi luker dette området, men ikke det andre området. Plantelaboratoriet er koblet til en iMac, og jordskanneren vår er koblet til en iPad som tester variabler som pH-nivå og nitrogeninnhold i jorden.

Vi har også en gård på rundt 100 dekar der vi tester ny teknologi og nye teknikker. Vi har også klart å redusere vannforbruket drastisk der. Vi har for eksempel testet vannsensorer og koblet dem til en iPad for å overvåke fuktigheten i jorden og rotaktiviteten, slik at vi kan redusere vanningen. Tidligere var tommelfingerregelen å starte vanningen når jorden ble tørr i overflaten. Men med resultatene fra vannsensorene på iPad kan vi se at planten utvikler seg 60 cm ned i bakken, og at det er relativt mye vann i jorden. Så selv om jorden ser tørr ut de første 60 centimeterne, er det ikke behov for å vanne planten. Alle kjenner til utfordringene med vann i det tørre klimaet her, og hvis vannet forsvinner, kan vi ikke fortsette å bo her. Derfor kan vi bruke skolens gård til å vise lokalsamfunnet hvordan vi implementerer teknologi, og de får også muligheten til å prøve teknikkene vi har utforsket.

Vi får mye støtte fra de som har ansvaret for grunnvannet her, og de har også sett hva vi har oppnådd. Vannforbruket er fortsatt en utfordring i delstaten, og myndighetene bruker området vårt som en modell for hva andre områder bør gjøre. Elevene hjelper lokale bønder med å installere fuktighetssensorer og lese av data ved hjelp av iPad eller iPhone. Gårdene vi har samarbeidet med det siste året, er spredt over fire fylker og cirka 13 000 kvadratkilometer, og de har redusert vannforbruket med 20 prosent. Vi startet med 25 produsenter, og i år vil vi doble antallet. Det kommer lovgivning i vår som jeg håper får andre deler av delstaten til å velge liknende måter å jobbe på som de vi anbefaler.

Hvis denne nye teknologien kan hjelpe bønder med å bli mer bærekraftige og effektive, hvilken tilnærming bruker du og elevene overfor bønder som virker nølende til endringene?

I dagens jordbruk er iPad og iPhone en naturlig del av virksomheten. I stedet for å kjøre åtte mil for å kontrollere vanningsanleggene hver morgen, trenger de bare å ta en titt på telefonen. Bransjen foretrekker i større grad iPad, siden den er enkel å bruke, og siden den er bærbar og solid. Under plantingen og innhøstingen ønsker de fleste bønder å ha oversikt over avlingen, bruk av gjødsel og andre data på to eller tre iPad-skjermer i traktoren. Her er det ingen som har kontor. De fleste bøndene mener at hjemmekontor er synonymt med førersetet i en pickup.

Men det finnes fortsatt bønder som ikke stoler på ny teknologi. Hvis teknologien ikke fungerer som den skal med én gang, vil enkelte bønder av den gamle skolen ikke gi den en ny sjanse. Frykten for det ukjente kan være reell, og hvis vi klarer å eliminere den, er det større sannsynlighet for at vi lykkes. Derfor møter vi bøndene der de er. Målet vårt er at elevene skal ha god erfaring med å samle inn data og avdekke behov, basert på muligheten til å kartlegge og overvåke det som foregår under overflaten. Det hjelper ikke å ha store mengder data hvis de ikke brukes til noe.

Vi har fått støtte fra det amerikanske landbruksdepartementet for å videreutvikle helgebaserte workshoper innen ny teknologi og teknikker, både lokalt og under messer, og vi har også en egen formidlingskoordinator. Men det er ikke bare bøndene formidlingsarbeidet er positivt for – det er positivt for elevene også.

Studiet innen presisjonsjordbruk er bransjetilpasset, men det finnes undervisningsopplegg der utdanningsledere får mer informasjon om hvordan bruk av teknologi kan bidra til at elevene lykkes. Hvordan håper du at elevene kan påvirke bransjen?

For det første er målet at elevene skal være nyskapende og i forkant av bransjen. Og siden de forstår teknologien, håper jeg også at de kommer til å lede endringsarbeidet. Mens elevene studerer hos Kansas Tech, støtter vi dem ved å sørge for at de har tilgang til den nyeste og beste teknologien. Vi har en stor og eklektisk gruppe elever fra både distriktet og fra byene, og derfor er målet vårt å sørge for at de får erfaring, og at de ser hva de kan gjøre når de bruker den riktige teknologien, siden de allerede er digitale. Beklager ordspillet, men vi håper å kunne plante et frø og se det spire og gro. Under det første året av studiet får studentene en bred, men ikke spesielt inngående oversikt over hvilke teknologier og hvilken informasjon de har tilgang til. Under det andre året kan vi la dem være selvgående, siden vi har muligheten til å bruke alt dette på gården vår, og de får muligheten til å bruke verktøyene våre til å ta sine egne beslutninger og ta ansvar for sin egen læring.

For at vi skal lykkes med dette, må de ansatte også spille på samme lag. Gjennom årene har integrasjon av teknologi blitt helt naturlig i alle studiene våre. Vi har latt lærerne utvikle seg i sitt eget tempo. Det er en balansegang der vi veileder og oppfordrer dem ved hjelp av Apple Teacher-ressurser, men samtidig passer på at vi ikke presser dem så hardt at de snubler.

Det er bøndene som tar vare på jorden. Det er i deres egen interesse å sørge for at jorden er så sunn som mulig, siden det er jorden de lever av. Og selv når vi snakker med de eldste og mest gretne bøndene, beskriver de arbeidet med å ta vare på jorden som om de tar vare på et barn. Det som ofte blir oversett når man snakker om jordbruk, er at folk flest ikke forstår hvor maten kommer fra, eller hvor mye mat som må produseres for å mette hele verdens befolkning. De fleste bønder føler virkelig et ansvar for å forsyne hele verden med mat – enten de har et økonomisk utgangspunkt eller er opptatt av bærekraft. Elevene våre og skolen har som mål å finne ut hvordan vi kan bidra til å forbedre denne bransjen, slik at den kan overleve i nye 100 år.